Naturen er min sterkeste inspirasjonskilde. Der henter jeg farver, former, lys, skygge, fjell og sjø, og ikke minst lukter, og fred og ro.. Å gå i skogen, er i seg selv en meditasjon. Dette blir særlig utkrystallisert i mine
sterke farver. Farver fra blomster, himmelen og skyer, som skifter nyanser hele tiden. Farver på fjellene og sjøen, bølger som slår mot land, steinstrukturer som betar meg. Alt i naturen er en evig påvirkningsprosess. En annen
side av dette aspektet av påvirkning, er min forankring til det som var. Det være seg gamle hus, fra katedraler til tømmerhus og klostre. Bruksgjenstander som ble skjært ut og eventuellt rosemalt, for hundre år siden eller mer.
Det gir en lykkefølelse å stryke hånden over en glattskurt tresleiv, som mange før meg i generasjoner har brukt. Av den grunn, har jeg nok også vevd på flatvev, tenker jeg. Det rotnorske. På den andre siden
har jeg hatt dragningen, mot hva som finnes på den andre siden av fjellet. Det har vært veldig viktig å lære andre folkeslag og kulturer å kjenne, og jeg har vært heldig og fått anledning til å besøke
fjerne himmelstrøk. Fra jeg var barn har jeg reist verden rundt på litteraturens vinger. Det yttre og indre landskap, det subtile, bindes sammen av litteraturen og musikken. Sammen med dette har jeg et sterkt samfunnsengasjement, som gir seg uttrykk
i en del malerier, som en kommentar. Alt ialt gir disse aspektene av livet mitt, en klangbunn i mine malerier, tror jeg.